Vær oppmerksom på at du er ansvarlig for å finne og booke bolig mens du studerer. De siste årene har konkurransen om rimelige studentboliger vært tøff over hele verden. Fordi anbefaler vi alle å starte prosessen med å finne bolig så tidlig som mulig.
Mange av universitetene tilbyr rom og leiligheter på campus (on-campus) og dette er vanligvis et bra valg hvis du vil booke hjemmefra. Ønsker du heller å leie bolig privat (off-campus), vil universitetet vanligvis kunne hjelpe deg med tips og råd og du finner ofte lenker på universitetene sine nettsider.
Hvis du føler deg usikker og reiser alene, er det vanligvis tryggest å bo på campus, men før du kan søke om bolig på campus, må du ha mottatt et studietilbud. Fordi kan det være lurt å søke om skoleplass tidlig.
Vi i Education Link gir kun tips om boligalternativer, vi hjelper deg ikke med selve bookingen. Vi kan heller ikke garantere kvaliteten eller standarden på de ulike alternativene.
For å finne bolig på private markedet anbefaler vi at du bruker lenkene og informasjonen du finner på universitetene sine nettsider. Du kan også bruke google og spørre i grupper på Facebook etc. men husk det er ikke noen garanti at utleierne er godkjente, eller at alternativene som listes har god standard, så sørg for å gjøre skikkelige undersøkelser hvis/når du finner interessante alternativer.
Vår anbefaling er at du bør først signere en leieavtale eller kontrakt etter at du har sett på eiendommen og er fornøyd med den. Planlegg i stedet for å reise til byen på forhand, for å sjekke at eiendommen er ren og trygg. Be utleieleverandøren eller huseieren om å fikse eventuelle problemer før du betaler penger eller signerer en avtale.
Europeisk helsetrygdkort dokumenterer at du har rett til dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land (EEA) på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere. Kortet bør du ha med deg dersom du skal oppholde deg midlertidig i et annet EØS-land. Europeisk helsetrygdekort er gratis. Du kan bestille Europeisk helsetrygdkort på helsenorge.no eller ved å ringe Veiledning helsenorge.no på 23 32 70 00. Kortet blir sendt til adressen du er registrert på i folkeregisteret.
Du må selv legge ut for flybilletten. Reisestøtte fra Lånekassen vil du motta sammen med den andre studiestøtten for skolepenger og levekostnader. I mange tilfeller vil du først motta reisestøtten når du allerede er på plass i studielandet. For å få billigst mulig flybillett lønner det seg i de flest tilfeller å bestille så tidlig som mulig. Bestiller du før du har fått tildelt endelig studieplass må du huske på avbestillingsforsikring.
Det er viktig at du har egen forsikring når du skal studere i utlandet. I tillegg til reiseforsikring bør man ha forsikring som dekker tyveri, innbo og eventuelt hjemtransport ved sykdom og lignende. ANSA tilbyr en skreddersydd forsikringspakke for utenlandsstudenter. Mer informasjon om forsikringen finner du på www.ansa.no/medlemskap/Studentforsikring/
Dersom du får støtte fra Lånekassen ved dine utenlandsstudier, er du automatisk registrert medlem av Folketrygden gjennom NAV. Du må selv sette deg inn i hva dette innebærer og hva slags medisinske utgifter som dekkes. Det er HELFO som har ansvaret for å informere om hvilke helsetjenester du kan få stønad til som student i utlandet. Du finner mer informasjon om dette på HELFO sine nettsider: www.helsenorge.no/bo-i-utlandet
Dersom du ikke skal søke støtte fra Lånekassen, anbefaler vi at du registrerer deg hos NAV selv. Se www.nav.no for mer informasjon.
Dersom du søker støtte fra Lånekassen ved dine utenlandsstudier trenger du ikke å betale for OSHC (Overseas Student Health Cover) ved studier i Australia. Likevel anbefaler vi på det sterkeste at du tegner din egen studentforsikring.
I forbindelse med at du søker om visum må du tegne en forsikring som kalles « The Immigration Health Surcharge (IHS)». Forsikringen koster 776 GBP. Når du søker om visum digitalt så må du betale forsikringen som en del av søknadsprosessen.
Få refundert IHS hvis du er student fra Norge.
Du kan få refusjon fra NHS Business Services Authority (NHSBSA) hvis du betalte immigrasjonshelsetillegget (IHS) og du er student fra Norge.
For å kvalifisere må du ha betalt IHS og alt av følgende må være sant:
Hvis du søker om refusjon av IHS-betalinger gjort mellom 1. januar 2021 og 31. desember 2023, kontakt NHSBSA for et søknadsskjema. Du trenger passet ditt.
Hvis du søker om refusjon av betalinger gjort 1. januar 2024 eller senere, kan du søke på nett. Du må oppgi en gyldig EHIC.
Dette trenger du for å søke på nettet. Du kan laste opp kopier som en skanning eller et bilde.
Du finner mer informasjon om muligheten til refusjon på https://www.gov.uk/apply-student-immigration-health-surcharge-refund
ISIC er et internasjonalt studentbevis som samtidig gir deg en mengde rabatter i hele verden. Det er det eneste internasjonalt aksepterte studentbeviset i verden (siden 1968). Mer informasjon finner du på: www.isic.org
Alle våre samarbeidsuniversiteter er støtteberettiget i Lånekassen under forutsetning av at studiet er nasjonalt godkjent i studielandet. Du må oppfylle kravet for studiekompetanse eller realkompetanse for å tildeles støtte.
Hvor mye du får i støtte til utdanning i utlandet varierer alt etter hva slags utdanning du tar, på hvilket lærested du tar den, hvilket nivå du er på og hvor i verden du skal være.
Støtten til utdanning i utlandet deles inn i tre hoveddeler; basisstøtte, støtte til skolepenger og støtte til reiser. Beløpene i tabellene er oppgitt i NOK.
| Type støtte | Per år | Lån | Stipend |
|---|---|---|---|
| Basisstøtte* | 166 859 kr | 100 115 kr | 66 744 kr |
| Maks skolepengestøtte | 288 475 kr | 255 227 kr | 33 248 kr |
| Totalsum | 455 334 kr | 355 342 kr | 99 992 kr |
Informasjon hentet fra Lånekassen 2025.
Opptil 40 prosent av basisstøtten kan bli gjort om til stipend dersom du består eksamen og ikke tjener mer eller har større formue enn Lånekassens fribeløp. 15% blir omgjort ved bestått studieår og fult antall studiepoeng. Når du har fullført en hel grad vil de resterende 25% bli omgjort til stipend. Dersom du ikke fullfører en grad vil de siste 25% forbli lån.
I 2025 er inntektsgrensen for fribeløpet 224 709 kroner.
Lånekassen gir i tillegg reisestøtte. Reisestøtten er et tilskudd til dekning av utgifter for to tur-retur reiser i året. Tilskuddet til reiser utenfor Norge blir gitt som 35 prosent stipend og 65 prosent som lån på årets første reise. Til årets andre reise får du kun lån.
Reisetilskuddet blir automatisk beregnet når du søker om stipend og lån.
| Reisesone | Reisetilskudd | Lån | Stipend |
|---|---|---|---|
| Europa | 6 092 kr | 5 026 kr | 1 066 kr |
| Australia/Oseania | 33 164 kr | 27 360kr | 5 804 kr |
Informasjon hentet fra Lånekassen 2025.
Beløpene i tabellen gjelder to tur-returreiser fra Oslo i året. Første reise fordeles med 35 % stipend og 65 % lån, andre reise er kun lån. Reisestipend for reise mellom folkeregistrert adresse i Norge og Oslo kan komme i tillegg for de som har rett til reisestipend. Tilskudd til reiser i Norge blir gitt til deg som er født i 1994 eller senere og blir gitt som 100 prosent stipend. Har du folkeregistrert adresse utenfor Oslo vil du dermed få ekstra reisestøtte.
Andre typer av lån og stipend
Kilde: www.lanekassen.no
Det er beløpet du skal betale til lærestedet ditt i skolepenger som avgjør hvor mye du får i skolepengestøtte fra Lånekassen. Støtte til skolepenger skal gå til å dekke skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter som har sammenheng med undervisningen.
Dersom det skulle oppstå forsinkelser i forbindelse med søknaden til Lånekassen kan det være lurt å skaffe seg midlertidig finansiering. Dette gjelder spesielt for de som har studiestart i juli. Hør med din lokale bank hva de kan tilby.
Flere av våre samarbeidsuniversiteter i utlandet krever motivasjonsbrev ved søknad. Nedenfor har vi satt sammen noen tips til hvordan skrive et godt motivasjonsbrev. Husk det er ingen fasitsvar på hvordan et motivasjonsbrev skal skrives.
Det er bra å ha et formelt oppsett på plass, men du trenger ikke nødvendigvis å følge alle punktene i kronologisk rekkefølge. Vanligvis er lengden på brevet omtrent én A4-side.
En bra begynnelse gjør at leseren blir dratt inn i teksten og blir interessert, og en bra avslutning gjør at leseren husker det som står skrevet.
La gjerne en venn eller familiemedlem lese gjennom brevet, og be dem kommentere. Kanskje de kommer på noen verdifulle egenskaper du har glemt at du hadde?
For øvrig anbefaler vi deg å være nøye med rettskrivingen. Dersom du ønsker at studieveilederen din hos Education Link skal lese gjennom motivasjonsbrevet ditt, så gjør vi gjerne det.
For opptak ved våre samarbeidsuniversiteter må du i de fleste tilfeller kunne dokumentere generell studiekompetanse. Den vanligste måten å oppnå generell studiekompetanse på er gjennom bestått treårig videregående skole. For opptak til enkelte studier kan det kreves intervju, portefølje, opptaksprøve eller spesielle fordypningsfag fra videregående skole. Våre studieveiledere informerer deg om de ulike opptakskravene og karakterkravene som gjelder for våre samarbeidsuniversiteter. Opptakskravene variere ikke bare fra universitet til universitet, men også mellom de ulike utdanningene. Kontakt oss for mer informasjon om opptakskrav til den utdanningen eller universitetet du er interessert i!
Registrering.no er et tilbud til norske reisende som ønsker å registrere kontaktopplysningene sine hos Utenriksdepartementet. Dette vil gjøre det lettere for utenrikstjenesten å få kontakt med deg i tilfelle noe alvorlig skulle skje der du er. I en krisesituasjon vil utenrikstjenesten ha mulighet til å kontakte deg via e-post, SMS eller telefon.
UD anbefaler alle reisende og fastboende nordmenn i utlandet om å registrere seg. Du kan registrere deg her!
Engelskkravene varierer mellom universitetene. På noen universitet er det nok med 3 i engelsk fra VGS, på noen må karakter ikke være eldre enn 5 år og på noen kanskje du må ta en engelsk test. Fordi anbefaler vi at du sender inn en kopi av vitnemålet ditt så vi kan se hvis du oppfyller kravene eller hvis du må ta en test.
De vanligste engelsktestene som universitetene godkjenner er, IELTS, TOEFL og Pearson Test of English (PTE). Enkelte universiteter har også egne språktester som du kan ta.
Dersom du må ta en test bør du melde deg på engelsktest i god tid, da testene fort kan bli fullbooket og det er viktig å ta testen i god tid før søknadsfristen.
Ta alltid kontakt med Education Link før du melder deg på en engelsktest for informasjon om hvilken test universitetet godkjenner.
Hvis du tar en IELTS-, TOEFL- eller PET-test, må du ta testen på et testsenter. Universitetene godkjenner ikke tester tatt hjemmefra.
Mer informasjon om IELTS Academic-testen finner du her!
Mer informasjon om TOEFL-testen finner du her!
Mer informasjon om PTE Academic-testen finner du her!
Det er bare mulig å få språkstipend fra Lånekassen dersom studenten har fått opptak til en utdanning der undervisningsspråket er på landets eget språk (minst et fag). Kravet til språkkurset er da minimum 4 uker med 15 timer undervisning i uken. Dersom eleven skal studere hele graden på engelsk i f.eks. Italia er det ikke mulig å få språkstipend fra Lånekassen.
Dersom studenten skal ta høyere utdanning utenfor Skandinavia i et ikke-engelskspråklig land og undervisningsspråket er på engelsk, er det mulig å få støtte fra Lånekassen til å ta lengre språkkurs i studielandet i inntil et år. Språkkurset må tas ved et universitet eller en offentlig godkjent språkskole i studielandet. Det må inneholde minimum 15 undervisningstimer i uken og varighet må være minimum 3 måneder, max 12 mnd (2 semestre).
Les mer på nettsiden til Lånekassen: Språkkurs
ANSA er samskipnaden for norske studenter i utlandet. Et medlemskap i ANSA gir deg trygghet før, under og etter studiene.
ANSA tilbyr blant annet forsikring, online legehjelp 24/7, sosiale arrangementer, veiledning, psykologtjeneste og karrieredager. Med ANSA reiser du aldri alene! Les mer om ANSA
Informasjon om hva de ulike studiene koster får du på informasjonsmøtet. Studieavgiften betales normalt i to omganger, en gang per semester. Vær oppmerksom på at utbetalingen fra Lånekassen er delt i to med utbetaling en gang per semester. Universitetet gir deg informasjon om når og hvordan studieavgiften skal betales.
Studieåret i Australia og på New Zealand er som regel delt opp i to semester. Søker du på et universitet i Australia eller i New Zealand kan du i mange tilfeller velge om du vil starte dine studier i februar eller juli. Noen universiteter tilbyr også studiestart i november på utvalgt studier. Universitetene i England, Irland, Italia og Tyskland har oppstart i september.
Education Link hjelper deg finne utdanningen og universitetet som passer for deg. Vi veileder deg gjennom hele søknadsprosessen og sørger for at du får all den informasjonen du trenger. Søker du gjennom oss blir søknadsprosessen både enklere og raskere. Med Education Link kan du føle deg trygg når du tar en av ditt livs viktigste beslutning.
Det første skrittet gjør du ved å ta kontakt med oss i Education Link. Du kan ta kontakt med oss uansett om du allerede vet hvilket universitet du vil søke på, eller om du trenger hjelp til å finne en skole og en utdanning som passer for deg. Vi kan svare på spørsmål per e-post og ha veiledningsmøte med deg enten på vårt kontor, per telefon eller via Skype.
Vi ønsker å vite mer om:
Etter veiledningsmøte vil du få forslag fra oss om studiealternativer som kan passe for deg. Dersom du bestemmer deg for å søke vil du deretter få tilsendt søknadsskjemaene og all informasjon om den videre søknadsprosessen. Les mer om vår service her!
Dette er en grunnutdanning hvor det kreves generell studiekompetanse for å søke. Det passer dermed for deg som er ferdig med videregående skole eller etter militæret. Enkeltestudier kan imidlertid ha spesifikke krav i forhold til fordypningsfag, portefølje eller intervju. Bachelorgraden får du etter tre til fire års studier avhengig av studielandet du velger. Fjerde året av en bachelorgrad kalles honours.
Har du begynt på en høyere utdanning i Norge og ønsker å fortsette i utlandet kalles dette en transfer bachelor. Universitetet i utlandet krever da at du legger ved pensumlister og fagplan fra tidligere studier i søknaden. Dette må være på engelsk. Dette trenger de for å kunne godkjenne din norske utdannelse som en del av bachelorgraden.
Det er fult mulig å studere kun ett eller to semestre i utlandet. Dersom du har begynt på en gradsutdanning i Norge må lærerstedet ditt forhåndsgodkjenne fagene du skal ta i utlandet. Dette er essensielt for at delstudiene skal bli godkjent som en del av din norske grad, og for at du skal få støtte fra Lånekassen. Denne type delstudier kalles på engelsk for study abroad.
Et mastergradsstudium varer fra ett til to år. Har du tre – eller fireårig grad fra universitet/høgskole, vil du normalt være kvalifisert til å ta en mastergrad. En del av mastergradsutdanningene har spesifikke karakterkrav. Enkelte mastergrader krever at man har arbeidserfaring i tillegg til den lavere universitetsgraden. Spesielt om en søker til en MBA er dette viktig. Alt arbeid må kunne dokumenteres med attester som er stemplet av tidligere, eventuelt nåværende, arbeidsgivere. Ikke alle mastergrader
krever spesifikke forkunnskaper. Du kan for eksempel studere en master i markedsføring eller media selv om du ikke har studert tilsvarende på bachelornivå, slike mastergrader kalles ofte Professional Masters.
Enkelte yrker krever en helt spesialisert høyere utdanning, ofte på 4-6 års varighet, hvor lege, tannlege og veterinær vil være typiske eksempler.
Skal du studere i Australia i mer enn 3 måneder trenger du studentvisum. Du må selv søke om studentvisumet, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Men det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget.
Du kan først søke om studentvisum 124 dager før skolestart.
For å søke trenger du et Electronic Confirmation of Enrolment (eCoE-brev) som du får tilsendt fra universitetet når du akseptert studieplassen og betalt depositumet. I eCoE-brevet vil du få oppgitt en egen CoE-kode som du finner du øverst i høyre hjørnet på eCoE-brevet.
Som norsk studenter kan du arbeide mens du studere i Australia. Du kan arbeide 40 timer i løpet av hver to-ukers periode. Det betyr at du kan fordele timene innenfor disse to ukene som det passer deg best. Som student kan du jobbe fulltid i alle ferier.
Mer informasjon om studentvisumet og selve søknaden finner du på: https://immi.homeaffairs.gov.au
Skal du studere i England trenger du, fra og med 1. januar 2021, studentvisum. Du må selv søke om studentvisum, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget. Du kan først søke om studentvisum når du har fått endelig studietilbud uten betingelser. Når du har fått studietilbud uten betingelser må du akseptere studieplassen og søke om å få et Confirmation of Acceptance Studies (CAS) som bekrefter endelig studieplass. I CAS-brevet vil du få oppgitt en egen CAS-kode som du trenger for å søke visum. Du kan ikke søke om visum tidligere enn seks måneder før avreise. Innreise til England kan gjøres tidligst en måned før studiestart.
Enkleste og raskeste måten å søke om visum er digitalt på: Student visa : Apply – GOV.UK (www.gov.uk)
Du må ha kredittkort, pass og CAS-koden tilgjengelig for å kunne bruke denne tjenesten. For å få gjennomført søknadsprosessen må du legitimere deg. Dette gjør ved å laste ned en app som heter «UK Immigration: ID Check» til din smartmobil. Mer informasjon om dette finner du på samme nettsted som du starter visumsøknaden. Et visum til England og Wales koster 490 GBP (jan 2024).
I forbindelse med at du søker om visum må du tegne en forsikring som kalles The Immigration Health Surcharge (IHS). Forsikringen koster 776 GBP per år. Når du søker om visum digitalt så må du betale forsikringen som en del av søknadsprosessen. Du må fullføre betalingen for forsikringen og gå tilbake til visumsøknaden innen 30 minutter. Når du søker visum må du dermed ha dekning for å kunne betale totalt 1266 GBP. MERK at hvis du skall studere mer enn 1 år så blir beløpet høyere.
Som norsk studenter kan du arbeide mens du studere i England. Du kan arbeide 40 timer i løpet av hver to-ukers periode. Det betyr at du kan fordele timene innenfor disse to ukene som det passer deg best. Som student kan du jobbe fulltid i alle ferier.
Få refundert IHS hvis du er student fra Norge.
Du kan få refusjon fra NHS Business Services Authority (NHSBSA) hvis du betalte immigrasjonshelsetillegget (IHS) og du er student fra Norge.
For å kvalifisere må du ha betalt IHS og alt av følgende må være sant:
Hvis du søker om refusjon av IHS-betalinger gjort mellom 1. januar 2021 og 31. desember 2023, kontakt NHSBSA for et søknadsskjema. Du trenger passet ditt.
Hvis du søker om refusjon av betalinger gjort 1. januar 2024 eller senere, kan du søke på nett. Du må oppgi en gyldig EHIC.
Dette trenger du for å søke på nettet. Du kan laste opp kopier som en skanning eller et bilde.
Du finner mer informasjon om muligheten til refusjon på https://www.gov.uk/apply-student-immigration-health-surcharge-refund
For å studere i New Zealand, trenger du et studentvisum. Du må selv søke om studentvisumet, før du drar, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Men det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget. At søke om visum kan du først gjøre etter at du har mottatt opptaksbrevet ditt fra universitetet.
Du søker studentvisum gjennom Immigration New Zealand. Du kan søke om elektronisk visum, men det er kontoret i London som behandler søknaden for norske statsborgere. Søk om visum med en gang du har mottatt opptaksbrev fra lærerstedet da behandlingstiden kan være opp mot 10 uker.
Avhengig av hvor lenge du planlegger å bli i New Zealand og landene du tidligere har vært i, kan det hende du også trenger en helsesjekk/røntgenbilde som en del av visumsøknaden din. Dette skal komme frem etter hvert som du fyller ut søknaden.
Merk at dersom du trenger helsesjekk/røntgen så må du ordne dette før du sender visumsøknaden din. Du vil måtte laste opp dokumentasjon på at du har gjennomgått sjekken/tatt røntgen, og det er kun utvalgte legesenter som er godkjente, såkalte «panel doctors.». Se mer info her
Skal du studere lengre enn 24 måneder i New Zealand må du som regel søke om en vandelsattest. Du kan søke om vandelsattest fra politiet online. Det kan ta opptil åtte uker før du mottar vandelsattesten, så søk om den i god tid før du skal søke studentvisum.
For å finne ut om du trenger å gi dette attest se https://www.immigration.govt.nz/new-zealand-visas/preparing-a-visa-application/character-and-identity/when-you-need-a-police-certificate
Som norsk studenter kan du arbeide mens du studerer i New Zealand. Du kan arbeide 20 timer per uke og du kan jobbe fulltid i alle ferier.
Mer informasjon om studentvisumet og selve søknaden finner du på:
Det er viktig at du legger et budsjett for dine kommende studier i utlandet. Informasjon om hvor mye de ulike studiene koster står oppført på universitetene sine websider under tuition fees.
Lånekassen har gode støtteordninger for studier i utlandet og ved flere universiteter kan du klare deg på studielånet, selv om vi alltid anbefaler at du også har spart penger. Støtten til utdanning i utlandet deles inn i tre hoveddeler; støtte til skolepenger, basisstøtte og støtte til reiser.
Du kan regne med å få studiestøtte som dekker skolepengene på de fleste av universitetene. Basisstøtten er ment å dekke levekostnader men hvor langt støtten til levekostnader går, avhenger i stor grad av hvilken by du studerer i. I tillegg kan du søka støtte for reisekostnader.
Informasjon om leve- og utdanningskostnader i Australia
Informasjon om leve- og utdanningskostnader i Irland
Informasjon om leve- og utdanningskostnader i Italia
Informasjon om leve- og utdanningskostnader i New Zeeland
Informasjon om leve- og utdanningskostnader i Storbritannia