Europeisk helsetrygdkort dokumenterer at du har rett til dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land (EEA) på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere. Kortet bør du ha med deg dersom du skal oppholde deg midlertidig i et annet EØS-land. Europeisk helsetrygdekort er gratis. Du kan bestille Europeisk helsetrygdkort på helsenorge.no eller ved å ringe Veiledning helsenorge.no på 23 32 70 00. Kortet blir sendt til adressen du er registrert på i folkeregisteret.
Du må selv legge ut for flybilletten. Reisestøtte fra Lånekassen vil du motta sammen med den andre studiestøtten for skolepenger og levekostnader. I mange tilfeller vil du først motta reisestøtten når du allerede er på plass i studielandet. For å få billigst mulig flybillett lønner det seg i de flest tilfeller å bestille så tidlig som mulig. Bestiller du før du har fått tildelt endelig studieplass må du huske på avbestillingsforsikring.
Det er viktig at du har egen forsikring når du skal studere i utlandet. I tillegg til reiseforsikring bør man ha forsikring som dekker tyveri, innbo og eventuelt hjemtransport ved sykdom og lignende. ANSA tilbyr en skreddersydd forsikringspakke for utenlandsstudenter. Mer informasjon om forsikringen finner du på www.ansa.no/medlemskap/Studentforsikring/
Dersom du får støtte fra Lånekassen ved dine utenlandsstudier, er du automatisk registrert medlem av Folketrygden gjennom NAV. Du må selv sette deg inn i hva dette innebærer og hva slags medisinske utgifter som dekkes. Det er HELFO som har ansvaret for å informere om hvilke helsetjenester du kan få stønad til som student i utlandet. Du finner mer informasjon om dette på HELFO sine nettsider: www.helsenorge.no/bo-i-utlandet
Dersom du ikke skal søke støtte fra Lånekassen, anbefaler vi at du registrerer deg hos NAV selv. Se www.nav.no for mer informasjon.
ISIC er et internasjonalt studentbevis som samtidig gir deg en mengde rabatter i hele verden. Det er det eneste internasjonalt aksepterte studentbeviset i verden (siden 1968). Mer informasjon finner du på: www.isic.org
Alle våre samarbeidsuniversiteter er støtteberettiget i Lånekassen under forutsetning av at studiet er nasjonalt godkjent i studielandet. Du må oppfylle kravet for studiekompetanse eller realkompetanse for å tildeles støtte.
Hvor mye du får i støtte til utdanning i utlandet varierer alt etter hva slags utdanning du tar, på hvilket lærested du tar den, hvilket nivå du er på og hvor i verden du skal være.
Støtten til utdanning i utlandet deles inn i tre hoveddeler; basisstøtte, støtte til skolepenger og støtte til reiser. Beløpene i tabellene er oppgitt i NOK.
| Type støtte | Per år | Lån | Stipend |
|---|---|---|---|
| Basisstøtte* | 151 690 kr | 91 014 kr | 60 676 kr |
| Maks skolepengestøtte | 280 344 kr | 248 033 kr | 32 311 kr |
| Totalsum | 432 034 kr | 339 047 kr | 92 987 kr |
Informasjon hentet fra Lånekassen 2024.
Opptil 40 prosent av basisstøtten kan bli gjort om til stipend dersom du består eksamen og ikke tjener mer eller har større formue enn Lånekassens fribeløp. 25% blir omgjort ved bestått studieår og fult antall studiepoeng. Når du har fullført en hel grad vil de resterende 15% bli omgjort til stipend. Dersom du ikke fullfører en grad vil de siste 15% forbli lån.
I 2024 er inntektsgrensen for fribeløpet 214 213 kroner.
Lånekassen gir i tillegg reisestøtte. Reisestøtten er et tilskudd til dekning av utgifter for to tur-retur reiser i året. Tilskuddet til reiser utenfor Norge blir gitt som 35 prosent stipend og 65 prosent lån.
Reisetilskuddet blir automatisk beregnet når du søker om stipend og lån.
| Reisesone | Reisetilskudd | Lån | Stipend |
|---|---|---|---|
| Europa | 5 920 kr | 4 884 kr | 1 036 kr |
| Australia/Oseania | 32 228 kr | 26 588 kr | 5 640 kr |
Informasjon hentet fra Lånekassen 2024.
Beløpene i tabellen gjelder to tur-returreiser fra Oslo i året. Første reise fordeles med 35 % stipend og 65 % lån, andre reise er kun lån. Reisestipend for reise mellom folkeregistrert adresse i Norge og Oslo kan komme i tillegg for de som har rett til reisestipend. Tilskudd til reiser i Norge blir gitt til deg som er født i 1994 eller senere og blir gitt som 100 prosent stipend. Har du folkeregistrert adresse utenfor Oslo vil du dermed få ekstra reisestøtte.
Kilde: www.lanekassen.no
Det er beløpet du skal betale til lærestedet ditt i skolepenger som avgjør hvor mye du får i skolepengestøtte fra Lånekassen. Støtte til skolepenger skal gå til å dekke skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter som har sammenheng med undervisningen.
Dersom det skulle oppstå forsinkelser i forbindelse med søknaden til Lånekassen kan det være lurt å skaffe seg midlertidig finansiering. Dette gjelder spesielt for de som har studiestart i juli. Hør med din lokale bank hva de kan tilby.
Mange universiteter krever at søknaden inneholder et motivasjonsbrev. Et motivasjonsbrev kan variere fra en halv til en hel side. Det bør inneholde en presentasjon av deg selv og din bakgrunn samt din motivasjon for å søke på dette studiet og universitetet. Motivasjonsbrevet må være skrevet på engelsk.
For opptak ved våre samarbeidsuniversiteter må du i de fleste tilfeller kunne dokumentere generell studiekompetanse. Den vanligste måten å oppnå generell studiekompetanse på er gjennom bestått treårig videregående skole. For opptak til enkelte studier kan det kreves intervju, portefølje, opptaksprøve eller spesielle fordypningsfag fra videregående skole. Våre studieveiledere informerer deg om de ulike opptakskravene og karakterkravene som gjelder for våre samarbeidsuniversiteter. Opptakskravene variere ikke bare fra universitet til universitet, men også mellom de ulike utdanningene. Kontakt oss for mer informasjon om opptakskrav til den utdanningen eller universitetet du er interessert i!
Registrering.no er et tilbud til norske reisende som ønsker å registrere kontaktopplysningene sine hos Utenriksdepartementet. Dette vil gjøre det lettere for utenrikstjenesten å få kontakt med deg i tilfelle noe alvorlig skulle skje der du er. I en krisesituasjon vil utenrikstjenesten ha mulighet til å kontakte deg via e-post, SMS eller telefon.
UD anbefaler alle reisende og fastboende nordmenn i utlandet om å registrere seg. Du kan registrere deg her!
Våre samarbeidsuniversiteter krever at du har en gjennomsnittskarakter på 4 i engelsk fra videregående skole. Har du lavere karakter må du ta en IELTS-test eller en TOEFL-test. Enkelte universiteter har også egne språktester som du kan ta hos oss. Dersom du har lavere karakter enn 4 i engelsk bør du melde deg på engelsktest i god tid, da testene fort kan bli fullbooket. Mer informasjon om IELTS-testen finner du her! Mer informasjon om TOEFL-testen finner du her!
Lånekassen kan gi språkstipend til deg som velger studier i et land som ikke er engelskspråklig. Dersom du ønsker å forbedre engelsken din før du starter på ditt studium ved universitetet må du dekke kostnadene for dette språkkurset selv. Lånekassen støtter dessverre ikke engelsk språkkurs i utlandet. Dersom du får tildelt studieplass i et land der de ikke snakker engelsk, for eksempel, vår samarbeidsskole NABA (Nouva Accademia Di Belle Arti) i Italia har du muligheten til å ta et forberedende språkkurs i italiensk. Vilkårene vil normalt være at språkkurset er av minimum 6 ukers varighet og at det tas i det landet du skal studere i. Det er også fullt mulig å ta et helt semesters forberedende språkkurs. Våre studieveiledere informerer deg om dine muligheter for å ta språkkurs ved våre samarbeidsuniversiteter.
Vi anbefaler deg å bli medlem ANSA – Association of Norwegian Students Abroad – som er foreningen for norske studenter i utlandet. ANSA jobber for dine rettigheter og har representanter i de ulike studielandene. De har mye god og nyttig informasjon, men hjelper ikke til med søknadsprosessen. Det gjør imidlertid Education Link!
Informasjon om hva de ulike studiene koster får du på informasjonsmøtet. Studieavgiften betales normalt i to omganger, en gang per semester. Vær oppmerksom på at utbetalingen fra Lånekassen er delt i to med utbetaling en gang per semester. Universitetet gir deg informasjon om når og hvordan studieavgiften skal betales.
Studieåret i Australia og på New Zealand er som regel delt opp i to semester. Søker du på et universitet i Australia eller i New Zealand kan du i mange tilfeller velge om du vil starte dine studier i februar eller juli. Noen universiteter tilbyr også studiestart i november på utvalgt studier. Universitetene i England, Irland, Italia og Tyskland har oppstart i september.
Education Link hjelper deg finne utdanningen og universitetet som passer for deg. Vi veileder deg gjennom hele søknadsprosessen og sørger for at du får all den informasjonen du trenger. Søker du gjennom oss blir søknadsprosessen både enklere og raskere. Med Education Link kan du føle deg trygg når du tar en av ditt livs viktigste beslutning.
Det første skrittet gjør du ved å ta kontakt med oss i Education Link. Du kan ta kontakt med oss uansett om du allerede vet hvilket universitet du vil søke på, eller om du trenger hjelp til å finne en skole og en utdanning som passer for deg. Vi kan svare på spørsmål per e-post og ha veiledningsmøte med deg enten på vårt kontor, per telefon eller via Skype.
Vi ønsker å vite mer om:
Etter veiledningsmøte vil du få forslag fra oss om studiealternativer som kan passe for deg. Dersom du bestemmer deg for å søke vil du deretter få tilsendt søknadsskjemaene og all informasjon om den videre søknadsprosessen. Les mer om vår service her!
Dette er en grunnutdanning hvor det kreves generell studiekompetanse for å søke. Det passer dermed for deg som er ferdig med videregående skole eller etter militæret. Enkeltestudier kan imidlertid ha spesifikke krav i forhold til fordypningsfag, portefølje eller intervju. Bachelorgraden får du etter tre til fire års studier avhengig av studielandet du velger. Fjerde året av en bachelorgrad kalles honours.
Har du begynt på en høyere utdanning i Norge og ønsker å fortsette i utlandet kalles dette en transfer bachelor. Universitetet i utlandet krever da at du legger ved pensumlister og fagplan fra tidligere studier i søknaden. Dette må være på engelsk. Dette trenger de for å kunne godkjenne din norske utdannelse som en del av bachelorgraden.
Det er fult mulig å studere kun ett eller to semestre i utlandet. Dersom du har begynt på en gradsutdanning i Norge må lærerstedet ditt forhåndsgodkjenne fagene du skal ta i utlandet. Dette er essensielt for at delstudiene skal bli godkjent som en del av din norske grad, og for at du skal få støtte fra Lånekassen. Denne type delstudier kalles på engelsk for study abroad.
Et mastergradsstudium varer fra ett til to år. Har du tre – eller fireårig grad fra universitet/høgskole, vil du normalt være kvalifisert til å ta en mastergrad. En del av mastergradsutdanningene har spesifikke karakterkrav. Enkelte mastergrader krever at man har arbeidserfaring i tillegg til den lavere universitetsgraden. Spesielt om en søker til en MBA er dette viktig. Alt arbeid må kunne dokumenteres med attester som er stemplet av tidligere, eventuelt nåværende, arbeidsgivere. Ikke alle mastergrader
krever spesifikke forkunnskaper. Du kan for eksempel studere en master i markedsføring eller media selv om du ikke har studert tilsvarende på bachelornivå, slike mastergrader kalles ofte Professional Masters.
Enkelte yrker krever en helt spesialisert høyere utdanning, ofte på 4-6 års varighet, hvor lege, tannlege og veterinær vil være typiske eksempler.
Skal du studere i Australia i mer enn 3 måneder trenger du studentvisum. Du må selv søke om studentvisumet, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Men det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget.
Du kan først søke om studentvisum 124 dager før skolestart.
For å søke trenger du et Electronic Confirmation of Enrolment (eCoE-brev) som du får tilsendt fra universitetet når du akseptert studieplassen og betalt depositumet. I eCoE-brevet vil du få oppgitt en egen CoE-kode som du finner du øverst i høyre hjørnet på eCoE-brevet.
Som norsk studenter kan du arbeide mens du studere i Australia. Du kan arbeide 40 timer i løpet av hver to-ukers periode. Det betyr at du kan fordele timene innenfor disse to ukene som det passer deg best. Som student kan du jobbe fulltid i alle ferier.
Mer informasjon om studentvisumet og selve søknaden finner du på: https://immi.homeaffairs.gov.au
Skal du studere i England trenger du, fra og med 1. januar 2021, studentvisum. Du må selv søke om studentvisum, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget. Du kan først søke om studentvisum når du har fått endelig studietilbud uten betingelser. Når du har fått studietilbud uten betingelser må du akseptere studieplassen og søke om å få et Confirmation of Acceptance Studies (CAS) som bekrefter endelig studieplass. I CAS-brevet vil du få oppgitt en egen CAS-kode som du trenger for å søke visum. Du kan ikke søke om visum tidligere enn seks måneder før avreise. Innreise til England kan gjøres tidligst en måned før studiestart.
Enkleste og raskeste måten å søke om visum er digitalt på: Student visa : Apply – GOV.UK (www.gov.uk)
Du må ha kredittkort, pass og CAS-koden tilgjengelig for å kunne bruke denne tjenesten. For å få gjennomført søknadsprosessen må du legitimere deg. Dette gjør ved å laste ned en app som heter «UK Immigration: ID Check» til din smartmobil. Mer informasjon om dette finner du på samme nettsted som du starter visumsøknaden.
Et visum til England og Wales koster 490 GBP (jan 2024). I forbindelse med at du søker om visum må du tegne en forsikring som kalles «The Immigration Health Surcharge (IHS)». Forsikringen koster 470 GBP per år. Når du søker om visum digitalt så må du betale forsikringen som en del av søknadsprosessen. Du må fullføre betalingen for forsikringen og gå tilbake til visumsøknaden innen 30 minutter. Når du søker visum må du dermed ha dekning for å kunne betale totalt 960 GBP. MERK at hvis du skall studere mer enn 1 år så blir beløpet høyere.
Som norsk studenter kan du arbeide mens du studere i England. Du kan arbeide 40 timer i løpet av hver to-ukers periode. Det betyr at du kan fordele timene innenfor disse to ukene som det passer deg best. Som student kan du jobbe fulltid i alle ferier.
For å studere i New Zealand, trenger du et studentvisum. Du må selv søke om studentvisumet, før du drar, men Education Link vil hjelpe deg med informasjon om hvordan du gjør det. Men det er ditt ansvar å påse at du søker om visum i tide og at du kvalifiserer for å få søknaden innvilget. At søke om visum kan du først gjøre etter at du har mottatt opptaksbrevet ditt fra universitetet.
Du søker studentvisum gjennom Immigration New Zealand. Du kan søke om elektronisk visum, men det er kontoret i London som behandler søknaden for norske statsborgere. Søk om visum med en gang du har mottatt opptaksbrev fra lærerstedet da behandlingstiden kan være opp mot 10 uker.
Avhengig av hvor lenge du planlegger å bli i New Zealand og landene du tidligere har vært i, kan det hende du også trenger en helsesjekk/røntgenbilde som en del av visumsøknaden din. Dette skal komme frem etter hvert som du fyller ut søknaden.
Merk at dersom du trenger helsesjekk/røntgen så må du ordne dette før du sender visumsøknaden din. Du vil måtte laste opp dokumentasjon på at du har gjennomgått sjekken/tatt røntgen, og det er kun utvalgte legesenter som er godkjente, såkalte «panel doctors.». Se mer info her
Skal du studere lengre enn 24 måneder i New Zealand må du som regel søke om en vandelsattest. Du kan søke om vandelsattest fra politiet online. Det kan ta opptil åtte uker før du mottar vandelsattesten, så søk om den i god tid før du skal søke studentvisum.
For å finne ut om du trenger å gi dette attest se https://www.immigration.govt.nz/new-zealand-visas/preparing-a-visa-application/character-and-identity/when-you-need-a-police-certificate
Som norsk studenter kan du arbeide mens du studerer i New Zealand. Du kan arbeide 20 timer per uke og du kan jobbe fulltid i alle ferier.
Mer informasjon om studentvisumet og selve søknaden finner du på: